Kajakk og kanotur til Holm

Kajakk og kanotur 

(22- 25 august)

Bilde: Kajakkgruppen klare for tur - Foto: Guro Kvikstad Langehaug

Mandag 24. august startet friluftslivklassen med å padle fra Amlabukta (Kaupanger) til Holm hvor vi hadde planlagt leirplass. På turen skulle vi få grunnleggende ferdigheter innen friluftsliv. Vi skulle blant annet lage gapahuk, lage mat på bål, lære padling og kameratredning i både kano og kajakk. Vi hadde med oss Marit og Eivind som veiledere, og de hadde satt noen mål for turen:

• Lære kameratredning i både kajakk og kano
• Bli bedre kjent med hverandre i B2 klassen
• Skape trivsel uten telt og ly ute i vær og vind
• Ferdes trygt og sikkert i sjø og vann
• Lage god mat ute i naturen

 I dette innlegget vil jeg fokusere på kameratredning i kano.

Bilde: På vei hjem fra Tingastad Foto: Julie Olsen

Siste dagen på turen skulle min gruppe ha kanovelt og kameratredning i kano. Vi hadde padlet i kajakk de to første dagene på turen og deretter en dag i kano. I kajakk hadde vi vært flere ganger ute i vannet, men det med våtdrakt. Ved redning i kano hadde vi på oss ulltøy og regnklær, som skulle hjelpe oss mot kulden i vannet.Vi fikk veldig tydelige beskjeder om hvordan vi skulle utføre redningen. Dette var veldig bra fordi det fikk oss til å føle oss trygge. Vi hadde ingen store risikomomenter under veltingen ettersom at vær og vind var på vår side. Et risikomoment som kunne vært aktuelt var temperatur i vann og luft, i kald vind og luft forbrukes mer energi og ved en nedkjøling kan vurderingsevnen svekkes (Bøe, J.P. 2015).

Bilde: Kanovelt/ Sirdal, 2013

Når et velt forekommer, skal den ene personen som har veltet svømme bort til rednings-kanoen for så å henge på tuppen av kanoen. Dette skal en gjøre slik at de som sitter i rednings-kanoen lett kan kommunisere med menneskene de skal redde (Bøe, J. P. 2015) Den andre svømmer bak den kantrede kanoen for så å presse kanoen ned i vannet, da vil fronten på kanoen komme seg opp på ripen. På denne måten vil rednings-kanoen få tømt kanoen for vann, deretter snu den og legge den ned i vannet igjen.
De som blir reddet kan nå entre båten, men bare én av gangen. Det gjør de ved å svømme inn mellom begge båtene og dra seg opp ved å holde i ripene på begge kanoene (Mytting og Bischoff, 2008, s.190).

Jeg lærte utrolig mye på denne turen som blant annet velt i kajakk og kano, i tillegg til svingteknikk, lage god mat på bålet og bygge gapahuk. Jeg ble også mye bedre kjent med alle i B2, noe som var målet med turen. En blir mye fortere kjent med hverandre når man er på tur sammen og må samarbeide.
Jeg lærte også hvordan vi skal ta beslutninger ute på vannet hvis det er noen risikomomenter man må ta hensyn til, og hvordan vi kan ferdes trygt i vannet. Veilederne på turen (Marit og Eivind) har hele tiden vært klare og tydelige på beskjeder vi har fått både på land og i vann. Det gjør det mye enklere for alle når vi er store grupper som skal på tur sammen.

Etter en veldig bra tur, ser jeg fram til alle de andre turene vi skal ha og et supert år!

Bilde: Solen skinner inn i gapahuken dag 2 på tur - Foto: Julie Olsen

Bilde: Farmengården fra 2004 - Foto: Julie Olsen

Litteraturliste:

Bøe, J. P (2015). Sikker padling. Norges padleforbund. Hentet: 31.08.16

Kanovelt/Sirdal. (2013). http://www.sirdal.vgs.no/arkiv/2013/08/kanovelt/ Hentet: 30.08.16

Mytting, I & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.