Bretur

Bretur

19-23 september

Bilde: Nigardsbreen Foto: Julie Olsen

Den tredje turen med friluftsliv var til Jostedalen med innføring i brevandring. Kurset varte i 5 dager, hvor tre av dagene var på Nigardsbreen, en på Turftebreen og en på Fåbergstølsbreen, som alle er utløpsbreer fra Jostedalsbreen.. På turen hadde vi fem veiledere, tre stykk som var leid inn i tillegg til Marit og Linda. Temaet for uken var bevegelsesteknikk på bre, kamerathjelp, taulagsrutiner, alpine farer og generelt vandring på bre. I dette blogginnlegget vil jeg fokusere på alpine farer og vektlegge mest på sprekker og ras. 

Bilde: Vetle i en istunnel Foto: Julie Olsen

Vi hadde mye fokus på alpine farer både når vi gikk inn til breen, på breen og på vei hjem fra breen. De første dagene hadde vi sol og knallblå himmel, da var risikomomenter rundt de alpine farene noe mindre, elvene var små og ikke så fulle av vann og fjellene var tørre så dermed var det lite fare for steinsprang og ras. Men de siste dagene på turen hadde vi litt ustabilt vær med skiftende regn og sol, da blir de alpine farene større å det er viktig å tenke sikkerhet. Da kan det være lurt å ta på seg hjelm på innmarsjen tilfelle ras og steinsprang.

Andre alpine farer på en bretur kan være isfall og kollaps. Rundt iskanten kan det skje ras grunnet breens egen vekt. Dette kan føre til store skader og mest sannsynlig dødsfall hvis man beveger seg for nærme utsatte steder (Halsene, 2008, side. 131). En annen  alpin fare kan være,været. Været kan endre seg raskt på breen og det kan plutselig komme mye regn, vind og tåke. Dette kan skape farlige situasjoner og da er det viktig å ha ekstra klær, nok mat og ekstra utstyr for å komme seg tilbake i sikkerhet (Halsene, 2008, side. 131). 

Bilde: Taulaget vandrer oppover breen Foto: Julie Olsen

Sprekker er også en alpin fare man må passe på. Ved vandring på bre vil du komme over sprekker og da er det viktig å ha tilstrekkelig med utstyr med seg, slik man kan sikre hele taulaget over sprekkene på breen. Vi har tre typer forskjellige sprekker på breen og en av de er randsprekker. Randsprekker oppstår når breen beveger seg ut mot siden av breen. Ut mot siden vil breen få mer plass, og det oppstår strekkspenninger som fører til sprekker som går oppover og innover mot midten (Nesje, 2012, side. 49). Når breen går over en berggrunn eller et brattere terreng, dannes det tverrsprekker. Tverrsprekkene dannes ofte i midten av breen og har retning oppover på breen. Sprekkene er betydelig større og dypere enn randsprekkene (Nesje, 2012, side. 50). Sprekker som dannes når dalen blir bredere, kalles lengdesprekker. Breen vil bevege seg ut mot sidene og det dannes sprekker på midten av breen (Nesje, 2012, side. 51). 

Bilde: Jettegryte i isbreen Foto: Julie Olsen

Litteratur

Haslene, S. (2008). Breboka- Håndbok i brevandring. Oslo: DNT Fjellsport. 

Nesje, A. (2012). Brelære- bre, landskap, klimaendringer og datering. Oslo: Høyskoleforlaget.