Høyfjellstur

 Høyfjellstur // Leikanger- Sogndal (5-10 september)


I dette innlegget vil jeg presentere noen planter som vi har sett på turen. Turen gikk fra Grinde og tilbake til Sogndal. Vi hadde som mål på turen å lære oss noen planter og her er ti av plantene jeg har valgt å skrive om:


Lusegras
Bilde: Lusegras Foto: Julie Olsen 
Familie: Kråkefotfamilien
Kjennetegn: Planten er gulgrønn og vokser i barskog i lavlandet og på fuktige steder i fjellet. Den kan bli ca. 5-12 cm høy og er en giftig plante.

Navnet kommer av at planten ble brukt mot hodelus og andre utøy på dyr og mennesker. Man kan finne Lusegras i på kysten og i høyfjellet i hele landet. I Jotunheimen har vi funnet planten på 1940 moh og 1635 moh i Troms (Kristoffersen, 2011, side. 20).













Bilde: Blålyng Foto: Julie Olsen
Blålyng
Familie: Lyngfamilien
Kjennetegn: Blålyngen har rødfiolette blomster som etterhvert blir blåe. Den kan bli ca 10-15 cm høy. Blomstrer i juni-juli.

Blålyng er vanlig å se i fjellskog og på fjellet fra Hamar og nordover. I nord voksen den også i lavlandet. I Jotunheimen er planten funnet helt opp til 1850 moh og 1400 moh i Troms. Planten kan ofte finnes der det vokser blåbær (Kristoffersen, 2011, side.128).












Bilde: Kartlav Foto: Julie Olsen

Kartlav
Familie: Lav
Kjennetegn: Denne lavtypen vokser på sure bergarter i fjellet. Den grønne skorpa har svarte sprekker rundt og kan se ut som landegrenser fra et kart.

Laven vokser rundt i hele fjellet og er umulig og skrape av bergarten. Kartlaven voksen ca 2 mm i året og kan derfor blir flere hundreår gammel. Geologer har brukt kartlaven til å finne ut hvor lenge siden breen trakk seg tilbake (Fonstad & Hansen, 2000, side. 311).










Bilde: Tepperot Foto: Julie Olsen

Tepperot
Familie: Rosefamilien
Kjennetegn: Tepperoten har fire gule kronblad og har en rot som er rødlig innvendig når du snitter den opp.

Planten har blitt brukt som medisin mot diare og for å stoppe indre blødninger. I folkemedisinen har tepperot også blitt brukt i salver mot sprukne lepper og andre åpne sår. Navnet Tepperot kommer av at teppe betyr å stoppe eller sette krok i.

Tepperoten finner man fra nord til Midt- Troms og har blitt funnet på 1320 moh i Sør-Norge. Lengre nord vokser den mest i lavlandet og ikke så mye i høyden (Kristofferen, 2011, side. 90).





Einer
Familie: Sypressfamilien
Bilde: Einer Foto: Julie Olsen
Kjennetegn: I fjellet er Einer generelt en lav og krypende busk med små og spisse nåler. På busken vokser det einerbær som er grønne første året og gråblått det andre året.

Einer kan vokse i tørrskog og på beitemark samt i fjellet. Den vokser ganske sakte og kan bli veldig gammel. Kan finne Einer helt fra Lindesnes til Nordkapp og høyeste voksested er 1730 moh i Jotunheimen (Kristoffersen, 2011, side. 25).

Tidligere har einer blitt brukt mot sykdommer og til matlaging, som krydder. Har også blitt brukt til å tette gamle låvevegger.








Bilde: Blåbær Foto: Julie Olsen
Blåbær
Familie: Lyngfamilien
Kjennetegn: Dvergbusken har kantete grener og rød-grønne blader. Bæret er blåsvart utenpå og har rød saft inni.

Blåbæret er rikt på antioksidanter og brukes mye til å lage saft og syltetøy. Planten vokser i hele landet og er den mest populære bærsorten i landet. Den har blitt funnet på 1700 moh i Jotunheimen og har blitt funnet på 2800 moh i Alpene (Kristoffersen, 2011, side. 138).











Sølvvier 

Bilde: Sølvvier Foto: Julie Olsen
Familie: Vierfamilien
Kjennetegn: Sølvvier har grå-grønne blader som ser ut som sølv på litt avstand. Planten består av blader og rakler, raklene kommer samtidlig med bladene.

Vi finner Sølvvier i fuktige områder (myr, hei, sumpsteder) på fjellet. Den vokser helt fra kysten og til Barentshavet. I Jotunheimen er den funnet på 1900 moh og på 1340 moh i Troms (Kristoffersen, 2011, side. 31).












Bilde: Svarttopp Foto: Julie Olsen


Svarttopp

Familie: Maskeblomstfamilien
Kjennetegn: Svarttopp har en stiv rot med grove blader. Selve blomsten er mørke lilla.

Svarttoppen voksen i myr, vierkratt, fjellbjørkeskog og på enger. Den er vanlig å finne i den norske fjellheimen. På Jæren og i Norge- Norge vokser den helt ned til kysten. Den har blitt funnet på 1960 moh i Jotunheimen (Kristoffersen, 2011, side. 168).











Bilde: Engsoleie Foto: Julie Olsen 

Engsoleie 
Familie: Soleiefamilien
Kjennetegn: Planten har en greinete stengsel og selve blomsten er gul.

Engsoleie vokser i alle naturtyper. Du kan finne den i åpen skog, myrer, snøleier og i snaufjellet. Mange kjenner blomsten igjen som "smørblomst", det er fordi i gamledager brukte man Engsoleie til å avsløre smørelskere. Dette gjorde man ved å legge blomsten under haken og dersom det ble gjenskinn av gulfargen var du en smørelsker (Kristoffersen, 2011, side. 57).

Engsoleie har blitt funnet på 1870 moh i sør og 1560 i Troms.









Bilde: Snøull Foto: Cecilie Olsen 

Snøull
Familie: Halvgressfamilien
Kjennetegn: Snøull består av et stivt strå med et ullhode på toppen. Blomsten vokser i myrer og nær vann og elver. Den vokser i hele fjellheimen, og til og med helt opp til høyfjellsbeltet (Hamre, 2002, side. 42).

Snøullen har tidligere blitt brukt som fyll i dyner og puter og strået som fôr. Snøullen har blitt funnet på 1840 moh i Jotunheimen og 1320 moh i Troms (Kristoffersen, 2011, side. 198).










Litteratur


Fonstad, T,. & Hansen, R. (2000). Dyr og planter i fjellet. Oslo: H. Aschehoug & Co.

Hamre, B  (2002), Fjellet - flora, fauna og geologi. Oslo: J. W. Cappelens Forlag AS.

Kristoffersen, Trond (2011), Det blomstrede fjellet. Vigmostand & Bjørke AS.





Kommentarer