Strynefjellet
13-17 februar
Foto: Reinheimen Bilde: Håvard Dahl Olstad
Mandag 13 februar var det tid for den neste turen som gikk til Reinheimen, Strynefjellet. Vi skulle i utgangspunktet dratt til Hemsedal for å gjennomføre tur der, men mangelen på snø ble for stor og vi måtte dermed forflytte oss til Strynefjellet. Vi fikk 5 litt for fine dager på fjellet med sol og blå himmel mesteparten av dagene. Skulle ønske vi fikk oppleve whiteout og en liten storm, men været kan vi ikke gjøre noe med. I dette innlegget tenkte jeg å skrive om utløpssoner i forholdt til skred. Noe av det terrenget vi gikk i var over 30 grader og dermed er det viktig å vite hvor vi skal gå hvis et skred skulle bli utløst.
Foto: Nicoline Bay
For at et skred skal utløses må terrenget være 30 grader eller brattere. Men selv om skredet løser ut på 30 grader eller brattere, vil selve skredet nå terreng som er slakere enn 30 grader (varsom.no).
Et skred kan deles inn i tre ulike faser; bruddkant/løsneområde, skredløp og utløpsområde. Løsneområde beskriver det område nedenfor bruddkanten, altså nedre del av flaket som har glidd ut. Skredløpet er det terrenget som er nedenfor løsneområde. I dette område passerer skredet uten å legge igjen så mye skredmasser. Skredet følger naturlige terrengformasjoner på vei nedover fjellsiden, det vil si at det følger "letteste motstands vei". Men i visse tilfeller kan skredet også utenfor terrengløpene dersom farten og massen er stor nok. Utløpsområde er den nederste delen av skredet, her bremses skredet opp og stopper til slutt. Som regel vil terrenget være slakere enn 20 grader der det stopper opp (Horgen, 2010). Det vil si at hvis du måler med en helningsmåler fra bruddkanten av skredet og får 20 grader, så står du trygt iforhold til utløpsområdet. Viser helningsmåleren over 20 grader befinner du deg i skredterrenget (varsom.no).
Når man er på tur er det viktig å se etter eventuelle skredtegn. Det kan være gamle bruddkanter , snøhauger under gamle skred eller nylige skred som har gått i nærheten av det område du går i. Hvis man finner gamle snøhauger kan man måle hvor langt det er fra bruddkanten og dermed få svaret på hvor langt skredet har gått. Hvis man går i skogterreng og ser at trærne er bøyd eller at de mangler greiner på den siden som vender mot fjellet, kan dette også være en indikasjon på at det har vært skred (varsom.no).
Vi hadde heldigvis ingen uheldige hendelser med skred på turen vår. Vi gikk i noen skredfarlige terreng, men da undersøkte vi og målte med helningsmåler hvor det var trygt å gå. Vi så også noen små skred i noen fjellsider på turen, men holdt oss langt borte fra de. Ellers var det en veldig fin tur, godt humør og god stemning hele turen. Gleder meg allerede til neste tur!
Bilde: Solnedgangen fra leiren
Bilde: Dag 1 Foto: Eget bilde
Bilde: Mats er like blid som alltid Foto: Eget bilde
Foto: Nicoline Bay
For at et skred skal utløses må terrenget være 30 grader eller brattere. Men selv om skredet løser ut på 30 grader eller brattere, vil selve skredet nå terreng som er slakere enn 30 grader (varsom.no).
Et skred kan deles inn i tre ulike faser; bruddkant/løsneområde, skredløp og utløpsområde. Løsneområde beskriver det område nedenfor bruddkanten, altså nedre del av flaket som har glidd ut. Skredløpet er det terrenget som er nedenfor løsneområde. I dette område passerer skredet uten å legge igjen så mye skredmasser. Skredet følger naturlige terrengformasjoner på vei nedover fjellsiden, det vil si at det følger "letteste motstands vei". Men i visse tilfeller kan skredet også utenfor terrengløpene dersom farten og massen er stor nok. Utløpsområde er den nederste delen av skredet, her bremses skredet opp og stopper til slutt. Som regel vil terrenget være slakere enn 20 grader der det stopper opp (Horgen, 2010). Det vil si at hvis du måler med en helningsmåler fra bruddkanten av skredet og får 20 grader, så står du trygt iforhold til utløpsområdet. Viser helningsmåleren over 20 grader befinner du deg i skredterrenget (varsom.no).
Når man er på tur er det viktig å se etter eventuelle skredtegn. Det kan være gamle bruddkanter , snøhauger under gamle skred eller nylige skred som har gått i nærheten av det område du går i. Hvis man finner gamle snøhauger kan man måle hvor langt det er fra bruddkanten og dermed få svaret på hvor langt skredet har gått. Hvis man går i skogterreng og ser at trærne er bøyd eller at de mangler greiner på den siden som vender mot fjellet, kan dette også være en indikasjon på at det har vært skred (varsom.no).
Bilde: Uløpssone og løsneområde Foto: varsom.no
Bilde: Solnedgangen fra leiren
Bilde: Dag 1 Foto: Eget bilde
Bilde: Mats er like blid som alltid Foto: Eget bilde
Kilder
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget 2010.
Varsom.no. (2016). Utløpssoner for snøskred. Hentet fra: http://www.varsom.no/snoskredskolen/skredterreng/utlopssoner-for-snoskred/
Kommentarer
Legg inn en kommentar