Vigdalen

Toppturcamp i Vigdalen 

16-17 mars

Tredje turen i år gikk til Vigdalen, i Jostedalen. Vi hadde en overnatting med to fulle dager. Den egentlige planen var å ha skredlære på torsdagen og en topptur på dag to, på grunn av dårlige værforhold, dårlig sikt og en hau med nysnø ble toppturen avlyst. Vi fikk dermed to gode dager med skredlære. I dette innlegget vil jeg legge vekt på kameratredning i skred. Dette var noe vi øvde veldig mye på i ulike caser som vi laget. 

Bilde: Campen ved Vigdalsstølen Foto: Eget bilde

Som Kjetil Brattlien (2015) skriver er det viktig å ha med seg "ASSS" på tur. Det er en forkortelse for "Alltid ha med spade, søker, søkestang på tur" (Brattlien, 2015). Dersom du går på tur uten kan dette føre til uhyggelige hendelser dersom en blir tatt i skred. Det vil være vanskelig å finne en person i et skred uten søkestang, spade eller søker. Hvis man oppdager at et skred utløses og ser en person som blir tatt i skredet, er det lurt å prøve å se hvor skredet fører personen som blir tatt. Ved å gjøre det får du en pekepinne på hvor personen muligens kan ligge (Brattlien, 2015). Før du går inn i et skred å starter søker, MÅ du stoppe å tenke deg om. Det har nettopp gått et skred og en person er tatt, det vil si at det er høy skredfare. Man må forsikre seg om at det er trygt å gå inn i område. "Vi må ikke risikrere livet til levende mennesker for å redde noen som ligger under snøen og kanskje allerede er døde" (Brattlien, 2015:89). 

Før du starter søket er det viktig at en person i gruppen tar en slags lederrolle slik at det ikke blir kaos. Lederen roper at alle setter søkeren på søk. Hvis ikke alle har på søk får man inn signaler på hverandre og det er forstyrrende og ødelegger søket etter de som ligger begravd under snøen. Etter at alle har den på søk, begynner man å søke. Det er viktig å bruke øynene mens man får inn signal på søkeren til å se etter eventuelle staver, ski, hånd eller hjelm i skredet. Ved å se etter slike ting kan det gjøre søket lettere og kanskje få den begravde ut at skredet raskere. Hvis man ikke ser noen tegn på overflaten må man begynne signalsøket. Da holder man søkeren inn til øyret og legger den i tre forskjellige plan for å få inn signalet raskere. Når du har fått inn signalet holder du søkeren rett foran deg og følger pilen på displayet. Når man har kommet så nærme at søkeren viser 3 meter på displayet, tar man søkeren ned mot bakken. Her beveger man søkeren i samme posisjon helt til man finner det laveste punktet (Brattlien,2015). 

Når du har funnet det laveste punktet setter du staven som markering. Deretter finner du frem søkestangen og stikker den vinkelrett ned på snøoverflaten. Hvis man ikke treffer noe under snøen, fortsetter man med å lage en spiral ( 25 cm mellom hvert stikk) til man får treff. Når du får treff lar du søkestangen stå og du starter å grave ca 1,5 meter nedenfor søkestangen. Grunnen til det er for å ikke komprimere snøen til den som ligger under, man kan også være uheldig å tette eventuelle luftehull (Brattlien,2015). 

Bilde: Finsøk med sender/mottaker Foto: Varsom.no

Når man går på tur sammen i en gruppe, er det viktig at alle har på seg skredsøker og vet hvordan man bruker den. Hvis du dermed blir tatt i et skred vet du vertfall at alle du er på tur med kan bruke og har skredsøker. For å opprettholde søke kunnskapene, kan det være lurt å friske opp minnene i blant. Det kan man gjøre ved å sette av 15 min etter tur til å øve på å søke. Man vet aldri hvilke situasjoner man møter på tur, plutselig er du første man til et skred som nylig har gått og da er det viktig å vite hva du skal gjøre. 

Bilde: Stine titter ut av teltet Foto: Eget bilde

Bilde: Vigdalsstølen Foto: Eget Bilde

Litteraturliste

Brattlien, K. (2015). Den lille snøskredboka- alt du trenger å vite om snøskred på en enkel måte. Fri Flyt AS.

Varsom.no. (2016). Søk med sender/mottaker og søkestang. Hentet fra:                                            http://www.varsom.no/snoskredskolen/kameratredning/sok-med-sender-mottaker-og-sokestang/