Hurrungane

Toppturcamp i Hurrungane 

24-26 April

Bilde: Nordre Dyrhaugstinden Foto: Privat

I år måtte vi endre litt på hvor vi skulle sette leiren vår. Tidligere har teltleiren vært i Ringsdalen, men siden det i år har vært villrein problematikk så valgte vi å sett kamp rett nedenfor Ringsdalen slik vi ikke forstyrret reinen. Etter vi hadde satt opp teltene å gravd ferdig leirområde startet vi undervisningen. Vi hadde 3 ulike poster som omhandlet GPS, kameratredning på bre og snøbakketeknikk. Dag 2 ble vi delt inn i fire ulike grupper der to av gruppene gikk til Lauvnostinden, mens de andre to gikk Dyrhaugsryggen. Min gruppe gikk Dyrhaugsryggen dag 2 og Lauvnostinden dag 3. Selv om det blåste Nordavind og var tåkete på Dyrhaugsryggen, så kom vi oss hele både opp og ned. Den siste dagen da vi gikk Lauvnostinden hadde vi fokus på snøprofiler og svakelag i snødekket. Dette tok litt tid og rakk dermed ikke å gå helt til toppen, men vi fikk som gjengjeld mye læring. I dette innlegget tenkte jeg å presentere ulike stabilitetstester som vider hvor ustabilt eller stabilt snødekke er. 

CT  (Column Test)- Komprisjonstest

Denne testen er den meste populære å bruke blant erfarne turfolk. Den tester hvor mye belastning det svake laget trenger for å kollapse og gå til brudd. Belastningen påføres på toppen av blokken for å få en så lik belastning som en skikjører.

•  Måler en 30 x 30 cm blokk og isolerer den helt.

•  Viktig at blokken er så dyp at den går ned forbi de svake lagene som skal testes.

•  Deretter legger du spadebladet på toppen av blokken

•  Først slår man et lett slag med hånden på spadebladet med kun håndflaten, man slår 10 slag

•  Hvis du ikke får noe brudd i blokken slår du 10 slag med albuen, altså mer kraft i slaget

•  Og hvis du ikke får noe utslag på de 10 albueslagene går du videre til skulderslag (10 slag).

•  Hvis man ikke får noe brudd etter 30 slag med ulik kraft, er snøen ganske stabil og må påføres stor belastning for at det svake laget skal kollapse (Varsom.no, 2012).

Bilde: CT - test Foto: Varsom.no, 2012

•  Isolerer en blokk som er 30 x 90 cm stor.

•  Grunnen til at den er 90 cm og ikke 30 cm som i CT testen, er fordi i ECT testen sjekker man ikke bare selve bruddet men også forplantningsevnen til blokken.

•  Når du har isolert blokken tar du spadeblade og legger det i enden av blokken.

•  Deretter slår du 10 slag fra håndleddet, 10 slag fra albuen og 10 fra skulderen (Samme som i CT testen).

•  Siden du kun slå på den ene siden på blokken, vil du kunne se om snølaget har lett forplantningsevne eller om det må mye belastning til for at det skal forplante seg (Varsom.no, 2012).

Bilde: ECT- test Foto: Varsom,no, 2012

Bilde: Her fikk vi brudd i den lille blokktesten Foto: Nicoline Bay

Bilder fra turen 
Litteraturliste


Hvordan gjøre testen:

ECT (Exstended Column Test) - Utvidet komprisjonstest 

Dette er en videre påbygging av CT testen. I denne testen sjekker du forplantningsevne i den øvre delen av snødekket.

Hvordan gjøre testen:





CT og ECT testene er de som blir mest brukt for å sjekke stabiliteten i snødekket. Det finnes også flere tester for stabiliteten, men jeg har kun tatt for meg to av stab. testene (Brattlien,2015). En test som ikke er en stabilitetstest men for å sjekke de svake lagene i snødekket er; Den lille blokktesten/ forenklet snøprofil.

Den lille blokktesten er som sagt ikke en stabilitetstest men en test for å sjekke de svake lagene i snødekket. Man isolerer en 40 x 40 cm stor blokk som er ca 1 meter ned i snødekket, men avhenger selvfølgelig av hvor mye dypt snødekket er. På denne testen klapper man med spaden på sidene av blokken. Grunnen til at man slår fra siden er for å kunne oppdage de svake lagene lettere. " Du kan bruke en forenklet snøprofil for å visualisere snødekkets oppbygning som er representativt for et større areal" (NVE.no, 2015). Det vil si at man kan ser på eller beskriver det svake laget og lagene rundt det svake laget, dette fordi det er disse lagene som er relevante for snøskredfaren i område du befinner deg i.


Hvis man har med seg en gruppe på tur og skal grave snøprofiler er det viktig å påpeke at snøen du finner i akkurat det område du graver testen i kan være annerledes 10 meter bort forbi. Det sier noe om at snødekket er forskjellig fra sted til sted og at hvis man lager en test i for eksempel en sørside men skal kjøre ned en nordside, så sier den testen du graver ingen ting om hvordan snøen er i nordsiden som du skal kjøre på ski. Derfor er det viktig å grave i den himmelretningen og i feks det ene henget du skal kjøre på ski i.

Bilde: Lars-Anders (veileder), Guro, Thea og Mali koser seg i solen Foto: Privat

Bilde: Mens Vilde soler seg, graver de andre snøprofiler Foto: Privat

Bilde: Nicoline (venstre), Pernille, Gunhild og Thea på Dyrhaugsryggen Foto: Privat

Bilde: Hele gruppa på toppen av Dyrhaugsryggen Foto: Hildegunn Solheim

Bilde: Thea (venstre), Gunhild og meg på vei opp Lauvnostinden Foto: Nicoline Bay

Litteraturliste 

Brattlien, K. (2015). Den lille snøskredboka - alt du trenger å vite om snøskred på en enkel måte. Fri Flyt AS.

NVE.no (2015). Systematisk snødekkeundersøkelse.

Varsom.no (2012). Stabilitetstester.