Vegledertur

Vegledertur med B1 og B2

4-6 Oktober

Bilde: En glad gjeng på toppen av Solvorn-nipa Foto: Edvin Rylandsholm

På veglederturen i år var det vi fra B3 som fikk det store ansvaret, nemlig å være vegledere og lede turen. Vi skulle ha med oss 9 studenter fra B1 og B2 og måtte derfor sette oss inn i de ulike begrepene; gruppe etter evne, område etter evne og tur etter evne. For veilederne er det viktig å få et innblikk i hvordan gruppens forutsetninger og erfaringer er før turen slik vi kan lage et opplegg som passer deres kompetanse. Ettersom dette som sagt er viktig for en veileder vil jeg bruke dette innlegget til å skrive om nettopp dette.

For meg som veileder er tur etter evne ett viktig begrep. For at turen skal bli så bra som mulig, må jeg tilpasse turen etter deltakerne i gruppen og hvilke erfaringer de har. Altså å velge gruppe etter evne (Horgen, 2010). Det kreves også en god planlegging av meg i forkant av turen. Jeg må selv kjenne mine egne begrensninger som veileder, og dermed bør gruppens kompetanse stå i forhold til veilederens kompetanse. Stemmer kompetansen i gruppen med veilederens, skaper det en trygghet i gruppa (Horgen, 2010). Jeg og Håkon lagde en turplan i forkant av turen der målene var hygge, lage mat ute og orientering. Vi bestemte oss for at vi skulle prøve å være så induktive som mulig slik at gruppen kunne samarbeide om hvordan de skulle løse de ulike oppgavene. Et eksempel fra turen var når vi skulle lage gapahuk. Ingen av oss veiledere forklarte hvordan de skulle gjøre det, men de kom frem til en god løsning sammen.

Etter å ha valgt gruppe etter evne, er det også veilederens oppgave å velge område etter evne. Et område som passer gruppens ferdigheter (Horgen, 2010). Som en veileder vil jeg si at det er viktig at deltakerne får være medbestemmende og ta egne valg på turen. Det gjør at deltakerne blir mer motiverte, får gode opplevelser og lærer gjerne mer (Bentsen et al., 2009). For å kunne hjelpe gruppen å nå målene på en bra måte, både ved å ivareta sikkerheten og det faglige, er det viktig at veilederen til enhver tid er i forkant av situasjonene som kan oppstå (Horgen, 2010). Det innebærer at veileder ser situasjonene før de skjer, og griper de slik at det blir god læring ut av det. En veileder skal være fleksibel i arbeidet sitt og gjøre endringer om det trengs. Dette betyr at veilederen må møte deltakernes ferdighetsnivå i opplegget sitt ved å kartlegge deltagernes ferdigheter og kunnskaper før turen. Dette kan være forskjellen på om turen blir en tur etter evne eller tur over evne. Til slutt er det viktig å huske på at vi ikke kan styre naturen, altså de objektive farene. Videre kan hver enkelt gjøre valg og vurderinger som vil gjøre farene ute i naturen betraktelig mindre. Vi kan altså endre de subjektive farene for å hindre ulykker, men de objektive farene kan vi ikke gjøre noe med (Horgen, 2010).

Vi lagde også kokegrop som B2 skulle ha ansvar for sammen med meg og Håkon. Det var veldig vanskelig å lage gropen på grunn av at det var så vått i bakken. Vi måtte derfor grave tre forskjellige steder for å finne et velfungerende hull. Det var store deler av gruppen som trakk seg tilbake under gravingen og dermed ble det ikke så mye læring ut at situasjonen.

Til slutt vil jeg informere om at vi hadde en utrolig fin tur. Vi valgte Helgasete som turmål og hadde hygge, bålkos og lage mat ute i naturen fra bunn av som læringsmål for turen.